Kokos har alltid vært litt hoppete, og det har vært helt greit for meg. Så jeg har forsåvidt invitert henne til å hoppe på meg hver gang vi har møttes, fordi jeg syns det er koselig.
I begynnelsen så Kokos ut til å bli en gneldrete sak, men det fikk Martine heldigvis plukket av henne. Så i stedet for å bjeffe, prøver hun å logre folk i svime. Jeg har alltid vært imponert over at Kokos aldri har vært interessert i tallerkener med mat, man kan ha bikkja på fanget mens man spiser og hun bryr seg ikke. Sjokkerende!
Kokos virker som en hund hvor det skjer mye i hodet på. Og Martine har jo trent mye med henne fra hun var liten, så Kokos er en meget veloppdragen liten dame. Nå har jeg ikke sett henne på en stund, så hun er sikkert enda større, brunere og gladere enn hun var sist ;)
11.11.07